Norsk oppgave, Dora devised!

Tirsdag 1. september dro vi til dora for å se ungdomsforestilling.

Dramaet vi skulle så het "Spor gjennom ingenmannsland", dette er en av forestillingene som er del i prosjektet "Dora devised". Instruktøren for dette stykket er Erik Schøyen.

Dramaet har en veldig spesiel handling, det som skjer er at før dramaet starter får du utdelt en guide, denne guiden skal du følge gjennom hele forestillingen. Mens dere følger denne guiden, stopper dere på diverse rom, på alle disse rommene får dere se forskjellige skuespill, de fleste av disse skuespillene er tatt ut fra arkivene som ligger på dora. Så det dramaet prøver å gjøre er å gjenspeile noen av historiene som ligger i de urgamle arkivene på dora.

De viktigste konflikene for denne forestillingen er vanskelig å definere, siden det er ikke et sammenhengende drama, men mange forskjellige skuespill. Det som etter min oppfatning er den store konflikten i dramaet er at mellom noen av disse forestillingene, får vi vite at vekteren på dora ser etter noen tatere som er gjemt her på dora, han nevner 4 ulike navn. Ett av navnene jeg la spesielt merke til var "Joanna", for det var nemlig navnet til den guiden vi hadde. Etter at vekteren har gått sin vei forteller nemlig guiden vår at hun er en tater som er ettersøkt av vekteren, dette følte jeg at virkelig satte fart på forestillingen og at vi ble dratt inn i det som skjedde under dette dramaet.

De viktigste figurene i dette dramaet er nettopp disse fire guidene, de som virker så uskyldig , men viser seg å være nettopp hovedpunktet av forestillingen.

Oppbygingen av stykket er svært unik. Dette er pågrunn av at mens du blir fulgt av denne "guiden" får du se diverse skuespill, men det som er at de som følger de 3 andre guidene ser andre skuespill enn det du gjør. Så derfor ender det med at plutselig får du se fortsettelsen av et skuespill uten at du har fått sett starten. Eventuellt at du får se slutten, så litt senere får du se starten.

Dramaspråket innholder det meste av dialoge og monologe akter, siden du får se forskjellige skuespill får du oppleve dialoge og monologe akter. Selv har man også lov til å delta i samtalene mens man følger denne guiden, jeg kunne snakke med hun og hun svarte som helt normalt.

Når det kommer til hvordan de brukte virkemidler føler jeg de traff en innertier.I mine øyne prøvde de å skape en gjenspeiling av flere bilder i hodet ditt, disse bildene skulle vise til de forskjellige historiene de hadde dramatisert for oss. Spesielt med den særpregede slutten de hadde, der vi fikk gå gjennom arkivene å høre skuespillerne fortelle den historien de hadde tatt del i. Dette ga med den følelsen at de prøvde å skape flere bilder av historien å dermed få et inntrykk av alle de enestående historiene som ligger i arkivene på dora. Dette var det som jeg syntes gjorde stykket veldig spennende og bra.

Miljøet og personene skifter jo fra scene til scene som man følger guiden. Stemningen var en antydning til dyster, siden de fleste av historiene var trist og en ulykkelig slutt. De bruker virkemidler som mimik og gestikk konstant for å skape en interesse og en spennende forestilling, men dette føler jeg er en selvfølge for et drama.

Temaet i dramaet er vanskelig å fastslå, men siden det omtrent bare er historier fra arkivet, ville jeg sakt minne, det å lagre noe. Hvor viktig det kan være å ta vare på noe, som igjen kan vidreføre informasjon.

Dette bildet er av dora, her ble forestillingen holdt og her blir arkivene lagret.