Link til filmen "Å drepe" fra dagbladet.no

"Å drepe"

Mitt forhold til Nora og Ibsen!

I stykket "Et dukkehjem" er det en spesiell ting som fanget mitt øye.

Det er forskjellen mellom friheten til kvinner fra den tiden til nåtiden, og da spesielt forskjellen på friheten i et ekteskap.

Tilbake i den tiden var det en ren katastrofe hvis en kvinne gikk ut av et ekteskap, den tyske versionen ble til og med omskrevet siden de ikke godkjente at Nora gikk fra mannen sin. Grunnen til dette var at de trodde boken ville skape en nasjonalt opprør hvis folket fikk høre at en kvinne gikk fra mannen sin, dette var uhørt i den tiden.

I dag er det helt motsatt, kvinner går ut av ekteskap uten at det blir opprør og totalt kaos. Det er nærmest blitt vanlig at kvinner forlater ekteskapet. Dette er en av mange forskjeller som har gitt kvinner mer frihet nå enn før.


Enda en ting som jeg legger merke til i "Et dukkehjem" er at ektemannen, altså Torvald styrer alt som foregår i ekteskapet. Han styrer alt fra økonomien til nøkkelen til postkassen, slik er det slett ikke lengre. I dagens ekteskap har kvinner akkurat like my styring som mannen, de er med på å kontrollere økonomien, de har til og med egen nøkkel til postkassen. Det er rett og slett mer frihet for kvinner i dag enn hva det var før.


For å trekke dette mot min hverdag kan jeg reflektere til hvordan barn også hadde det før. De hadde ingen ukepenger, hvis de var heldig fikk de kanskje en tier på lørdagskvelden. Derimot barn idag krever massevis av penger hele tiden, og vi får det. Det samme med husarbeid, før hadde barn pålagt arbeid hjemme i huset, slik er det slett ikke lengre. Utviklingen av friheten til barn er lik utviklingen til friheten av kvinner.






Et bilde av Henrik Ibsen, forfatteren av Et dukkehjem.

Tøm teksten/tenk deg om side 125

1. Drama betyr handling, så dramatisk dikting kan sies at man lager en handling. Denne handlingen blir utført av skuespillere, mer spesifikk gjennom hva de sier og gjør. Drama er et litterært spill mellom motsetninger, så det skuespillerne sier/gjør skaper som oftest en konflikt, dette er hovedpunktet med dramatisk dikting, det å skape en innholdsrik og underholdende handling med en spennende konflikt!



2. Ifølge Aristoteles skal et drama komponeres slik:



I innledningen, eksposisjonen, blir tid,sted og personer presentert. Et problem eller en konflikt antydes.



I hoveddelen blir konflikten i stykket utviklet. Konflikten er selve drivkraften i de fleste dramaer. Spenningen bygger seg gradvis opp mot ett eller flere vendepunkter, og kan være knyttet til ytre handling eller til et indre, psykologisk plan. Det viktigste vendepunktet, klimaks, kalles peripeti. Handlingen foregår over et kort tidsrom og helst på ett sted.



I avslutningen løses konflikten. Det får enten positiv eller negative følger, og spenningen faller. Stykket har en lukket slutt, en endelig løsning.





3. Det som kjennetegner hovedpersonene i en tragedie er at hovedpersonen endrer seg, det gjør den ikke i en komedie.





4. Tre norske dramatikere:



Henrik Ibsen(1828-1906): Kjent for blant annet Et dukkehjem (1879)

Ludvig Holbergs (1684-1754) : Kjent for blant annet Jeppe paa Bierget (1722) og Erasmus Montanus (1723)

Bjørnstjerne Bjørnson(1832-1910): Kjent for blant annet Støv (1882).



5. Jon Fosse.



Fosse blir ofte kalt "Den nye Ibsen".

Jon Fosse lager hverdagsdramaer fra vår tid.

Jon fosse er født i 1959 og han lever fortsatt.

Stykkene hans er oversatt til mer enn 20 språks og de er blitt spilt på over 115 scener.

Tyskerne betegner Fosse som Europas viktigste dramatiker.





6. Jon Fosse skriver romaner, lyrikksamlinger, essaysamlinger og barnebøker.





7. Når et drama leses er det den som leser som lager bildene, den skaper situasjonene ut fra sin egen fantasi. Man er nærmest regissør.



Når et drama iscenesettes er det en regissør som lager stykket, da får man se handlingen på scenenen og man bruker ikke fantasien like mye.



8. Hovedteksten er samtalen som foregår mellom skuespillerne, enten gjennom dialog eller monolog.

Sideteksten er det som hovedteksten utelater. Sideteksten kalles også sceneanvisning, foretar seg beskrivelser av figurer, personer osv.

Underteksten er det som ikke blir sagt høyt og tydelig, men som vi fortsatt aner at skjer. Dette kan for eksempel være ironi o.l.

9. En dramatisk figur er betegnelsen på rollfigurene i et drama. Dette deles inn i to deler: figurer med karakter og figurer uten karakter. Forskjellen på dette er at figurer med karakter lar oss vite egne egenskaper, som for eksempel hva de tenker.

10.
Knut Hamsun kjent blant annet : Munken vendt, livets spil.
Sigurd Hoel kjent for blant annet : Mot muren, Don Juan.

11. Noen virkemidler for drama er: Direkte tale, hovedtekst, undertekst og sidetekst, skape en konflikt.

12. Drama kan man finne på Radio, tv, film, teater osv.

Norsk oppgave, Dora devised!

Tirsdag 1. september dro vi til dora for å se ungdomsforestilling.

Dramaet vi skulle så het "Spor gjennom ingenmannsland", dette er en av forestillingene som er del i prosjektet "Dora devised". Instruktøren for dette stykket er Erik Schøyen.

Dramaet har en veldig spesiel handling, det som skjer er at før dramaet starter får du utdelt en guide, denne guiden skal du følge gjennom hele forestillingen. Mens dere følger denne guiden, stopper dere på diverse rom, på alle disse rommene får dere se forskjellige skuespill, de fleste av disse skuespillene er tatt ut fra arkivene som ligger på dora. Så det dramaet prøver å gjøre er å gjenspeile noen av historiene som ligger i de urgamle arkivene på dora.

De viktigste konflikene for denne forestillingen er vanskelig å definere, siden det er ikke et sammenhengende drama, men mange forskjellige skuespill. Det som etter min oppfatning er den store konflikten i dramaet er at mellom noen av disse forestillingene, får vi vite at vekteren på dora ser etter noen tatere som er gjemt her på dora, han nevner 4 ulike navn. Ett av navnene jeg la spesielt merke til var "Joanna", for det var nemlig navnet til den guiden vi hadde. Etter at vekteren har gått sin vei forteller nemlig guiden vår at hun er en tater som er ettersøkt av vekteren, dette følte jeg at virkelig satte fart på forestillingen og at vi ble dratt inn i det som skjedde under dette dramaet.

De viktigste figurene i dette dramaet er nettopp disse fire guidene, de som virker så uskyldig , men viser seg å være nettopp hovedpunktet av forestillingen.

Oppbygingen av stykket er svært unik. Dette er pågrunn av at mens du blir fulgt av denne "guiden" får du se diverse skuespill, men det som er at de som følger de 3 andre guidene ser andre skuespill enn det du gjør. Så derfor ender det med at plutselig får du se fortsettelsen av et skuespill uten at du har fått sett starten. Eventuellt at du får se slutten, så litt senere får du se starten.

Dramaspråket innholder det meste av dialoge og monologe akter, siden du får se forskjellige skuespill får du oppleve dialoge og monologe akter. Selv har man også lov til å delta i samtalene mens man følger denne guiden, jeg kunne snakke med hun og hun svarte som helt normalt.

Når det kommer til hvordan de brukte virkemidler føler jeg de traff en innertier.I mine øyne prøvde de å skape en gjenspeiling av flere bilder i hodet ditt, disse bildene skulle vise til de forskjellige historiene de hadde dramatisert for oss. Spesielt med den særpregede slutten de hadde, der vi fikk gå gjennom arkivene å høre skuespillerne fortelle den historien de hadde tatt del i. Dette ga med den følelsen at de prøvde å skape flere bilder av historien å dermed få et inntrykk av alle de enestående historiene som ligger i arkivene på dora. Dette var det som jeg syntes gjorde stykket veldig spennende og bra.

Miljøet og personene skifter jo fra scene til scene som man følger guiden. Stemningen var en antydning til dyster, siden de fleste av historiene var trist og en ulykkelig slutt. De bruker virkemidler som mimik og gestikk konstant for å skape en interesse og en spennende forestilling, men dette føler jeg er en selvfølge for et drama.

Temaet i dramaet er vanskelig å fastslå, men siden det omtrent bare er historier fra arkivet, ville jeg sakt minne, det å lagre noe. Hvor viktig det kan være å ta vare på noe, som igjen kan vidreføre informasjon.

Dette bildet er av dora, her ble forestillingen holdt og her blir arkivene lagret.